Om studien

Norsk studie av kladribin og rituksimab ved Multippel Sklerose (NOR-MS).
En prospektiv åpen multisenter-studie med blindet endepunkt.

Formålet med studien er å finne ut om rituksimab er like effektivt, trygt og brukervennlig som kladribin. Rituksimab er ikke en godkjent på vanlig måte som MS-medisin, men det er mange studier som tyder på at den er like effektiv, trygg og brukervennlig som andre høyeffektive behandlinger mot MS, og medikamentet brukes mot MS også i Norge. Denne studien vil gi oss svar på om behandling med rituksimab er likeverdig med behandling med kladribin.

Rituksimab og kladribin virker på litt forskjellig måte. Rituksimab gis som infusjon hvert halvår og fører til at en undergruppe immunceller i blodet (CD20-positive B-celler) blir sterkt redusert over tid. Dette demper MS-aktiviteten drastisk.

Kladribin gis som to korte tablettkurer (i uke 0 og uke 4 ved starten av behandlingen) og dette gjentas etter ett år. Behandlingen fører til at flere typer immunceller (B-celler og noen T-celler) i kroppen blir midlertidig redusert, og at de senere delvis endrer virkemåte. Denne behandlingen fører også til at MS-aktiviteten dempes drastisk. Etter gjennomført behandling vil man vanligvis oppnå en langvarig beskyttelse mot aktivitet i MS-sykdommen.  

Det er aldri gjort noen studier tidligere for å sammenligne disse to typene MS-behandlinger direkte. Denne studien er derfor viktig for å finne ut hvordan vi bør behandle MS-pasienter best mulig i fremtiden.

I tillegg til å se på effekt, sikkerhet og pasienttilfredshet, skal vi undersøke om det er bestemte markører, enten fra MR-bilder eller fra blodprøver, som kan bidra til å forutse hvilken medisin som vil være best egnet hos den enkelte pasient. Vi vil også undersøke de helseøkonomiske konsekvensene av å tilby de forskjellige medikamentene.

Man kan delta i studien dersom man er mellom 18 og 65 år og har attakkvis MS med tegn på sykdomsaktivitet det siste året (MR-forandringer eller et nytt attakk) og legen din mener man vil ha utbytte av høyaktiv behandling med rituksimab eller kladribin. Man kan med disse behandlingene ikke planlegge å bli gravid de neste to årene og må bruke prevensjon dersom du er kvinne i fertil alder. Man kan ikke ha noen kjent kreftsykdom eller ha fått behandling med medikamentene rituksimab, kladribin, alemtuzumab eller ha fått stamcellebehandling tidligere. Man må heller ikke ha blitt behandlet med fingolimod eller natalizumab de siste 6 månedene.  Alle pasienter ved sykehuset der man behandles, som oppfyller kriteriene over, kan bli forespurt om å delta.

Nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus er ansvarlig for studien. Den daglige oppfølgingen av pasientene i studien vil foregå av legen som behandler deg på det sykehuset der man hører til.

Dersom du deltar i studien, vil vi ved en automatisert metode trekke tilfeldig ut (randomisere) om du skal behandles med rituksimab eller kladribin. Dette er en “open label” studie, som betyr at både du og legen din vil vite hvilket legemiddel du bruker. Det er like stor sjanse for å havne i hver gruppe. Du vil bli fulgt opp i tråd med vanlige rutiner i Norge for den aktuelle behandlingen. Du vil bli kalt inn til undersøkelse og blodprøver før oppstart, ved oppstart av behandlingen og etter ca 8, 24, 52, 60, 77 og 96 uker. Det gjøres MR før oppstart og etter 12, 48 og 96 uker. Du vil bli bedt om å fylle ut et elektronisk spørreskjema før studien starter og etter ett og to år. Når vi tar vanlige rutineblodprøver av deg, vil vi be om å ta noen ekstra glass til forskning.

Dersom du allerede bruker annen MS-medisin, vil overgangen til rituksimab eller kladribin følge vanlige retningslinjer for den aktuelle behandlingen. Dersom du bruker noen andre faste medikamenter, vil legen som følger deg undersøke om de kan kombineres med MS-behandlingen.

Figur 1: Dette er en skjematisk oversikt over hva som skjer når i løpet av studien.

Studien varer i to år fra du starter med behandlingen. Når studien er ferdig, vil du og legen som følger deg opp vurdere hvilken MS-behandling du bør bruke videre. 

Det er frivillig å være med i studien. Du vil få vanlig oppfølging og behandling også om du ikke deltar.

I prosjektet vil vi også innhente og registrere noen andre opplysninger om deg. Vi vil registrere relevant familiehistorie, tidligere sykdommer, tidligere blodprøvesvar, MR-bilder, resultat fra tidligere spinalpunksjon, faste medisiner, MS-sykehistorie, eventuelle endringer og bivirkninger i løpet av studien. All informasjon som er viktig for oppfølging av deg vil lagres i din journal som vanlig. Blodprøver vil bli lagret i en forskningsbiobank som er tilknyttet denne studien. I tillegg vil informasjon som er viktig for forskningsprosjektet lagres i en egen database sammen med resultatet fra blodprøver, MR-undersøkelser og spørreskjemaer. I denne databasen er opplysningene kodet og bare studiepersonellet har tilgang til kodelisten som identifiserer deg.

Mulige fordeler ved å delta i denne studien er grundig og regelmessig undersøkelse og oppfølging, samt at du bidrar til økt kunnskap og forbedring av behandlingen til MS-pasienter.

En mulig ulempe er at du må fylle ut spørreskjemaer en gang i året. Vi tar noen ekstra blodprøver av deg når du uansett blir stukket i armen for rutineblodprøver. Du vil ha venekanylen noen ekstra sekunder i armen mens disse prøvene tappes, men det er lite sannsynlig at dette vil føre til noe stort ubehag.

Du kan, som ved andre behandlinger, oppleve bivirkninger av det medikament du får. Dette er bivirkninger du ville fått uansett om du fikk medikamentet som del i en studie eller som vanlig behandling. Vi vil som ellers oppfordre deg til å rapportere mistanke om eventuelle bivirkninger til din lege og studieledelsen.

Erfaring fra tidligere studier tyder på at det er i underkant av 5 % sjanse for å få bivirkninger som infeksjoner og lave verdier av hvite blodceller eller antistoffer i blodet ved disse behandlingene.  For begge behandlingene gjelder det at du kan bli alvorlig syk dersom du allerede er smittet med HIV, tuberkulose eller Hepatitt B. Derfor blir dette kontrollert før du får behandling i studien.

Pasienter som får rituksumab, kan en sjelden gang (mellom 1 % og 0.1% av pasientene ved første infusjon, og enda færre ved gjentatte infusjoner) oppleve en allergisk reaksjon når de får infusjonen. For å redusere risikoen for dette, får du forbehandling med cetirizin (et antihistamin, som reduserer risiko for allergiske reaksjoner), paracetamol (mot smerter eller ubehag) og solu-medrol (metylprednisolon, som reduserer risiko for allergiske reaksjoner). Noen kan likevel oppleve lett ubehag som hodepine, slitenhet, temperaturstigning eller kvalme under behandlingen. Det kan gjelde mellom 1 % og 10 % av pasientene. I svært sjeldne tilfeller er det sett alvorlige reaksjoner på behandlingen med en allergisk akuttreaksjon og endring i puls og blodtrykk. Dette forventer vi hos under 0.1% av pasientene. Du vil derfor overvåkes på sykehuset mens du får behandlingen. Du kan også få

en økt risiko for infeksjoner på sikt grunnet endringen i immunforsvaret ditt. Erfaringer fra andre land kan tyde på at det gjelder under 0.1% av pasientene som får rituximab over mange år.

Dersom man får kladribin, kan man en sjelden gang oppleve utslett eller hårtap i etterkant av tablettinntaket. Dette kan gjelde mellom 1% og 10% av pasientene. Du kan oppleve forbigående nedsatt immunforsvar, spesielt fra 3-4 uker etter inntak av tablettene og du kan få en økt risiko for infeksjoner, særlig de første to årene etter at du har fått medikamentet. Dette kan gjelde mellom 1% og 10% av pasientene. Spesielt kan man ha en økt risiko for å reaktivere munnsår eller utvikle helvetesild. Det sistnevnte kan også gjelde mellom 1% og 10% av pasientene. Dersom vi måler at du har lavt immunforsvar vil vi følge ekstra nøye med på blodprøvene dine. Dersom du får reaktivert munnsår eller helvetesild mens du bruker kladribin, er det viktig at du oppsøker lege, slik at du kan få rask behandling.  

Dersom infeksjoner eller andre mulige bivirkninger skulle oppstå mellom de gangene du er på sykehuset, ber vi deg straks om å ta kontakt med lege (se navn og telefonnummer nedenfor). Tegn på infeksjoner kan være feber, vedvarende hoste, vond hals, slapphet/tretthet, svie/sterk lukt ved vannlating.

Det koster ikke noe ekstra å delta i prosjektet, og eventuelle ekstraundersøkelser relatert til prosjektdeltakelse er gratis. Eventuelle reiseutgifter dekkes etter gjeldende satser gjennom pasientreiser.

Det er frivillig å delta i studien. Dersom du ønsker å delta, undertegner du samtykkeerklæringen på siste side. Du kan når som helst og uten å oppgi noen grunn, trekke deg fra studien uten at det får konsekvenser for din videre behandling, men du må informere studielegen om du beslutning.

Hvis du sier ja til å delta i studien, har du rett til å få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg. Du har videre rett til å få korrigert eventuelle feil i de opplysningene vi har registrert. Du har også rett til å få innsyn i sikkerhetstiltakene ved behandling av opplysningene. Dersom du trekker deg fra studien, vil det ikke samles inn flere opplysninger eller mer materiale fra deg. Opplysninger som allerede er innsamlet vil ikke bli slettet.

Dersom du senere ønsker å trekke deg eller har spørsmål til studien, kan du kontakte prosjektleder overlege PhD Gro Owren Nygaard, nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, telefon: 22 11 80 80, e-post: uxgryg@ous-hf.no.

Prøvene tatt av deg, og opplysningene som registreres om deg, skal kun brukes slik som beskrevet i hensikten med studien.

Alle opplysningene og prøvene vil bli behandlet uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger. En kode knytter deg til dine opplysninger og prøver gjennom en navneliste. Listen som kan koble ditt navn til koden vil kun bli oppbevart på sykehuset og bare personell med ansvar for studien har tilgang til denne.

MR-bildene og beskrivelsen av bildene vil bli lagret identifiserbare på vanlig måte i bildelagrings- og journalsystemet ved den institusjonen bildene blir tatt. MR bildene vil i tillegg bli avidentifisert og overført Radiologisk og nukleærmedisinsk avdeling Oslo Universitetssykehus og en forskningsserver ved Universitetet i Oslo, for tolkningen av MR-bildene i studien.

Fordi forskningen utvikler seg hele tiden og det kan tilkomme nye problemstillinger kan det være behov for å benytte prøvene dine til flere analyser på et senere tidspunkt. Slike analyser vil kun bli gjennomført etter godkjenning av forskningssøknader til Regional Komité for medisinsk og helsefaglig forskning (REK). Dersom REK anbefaler det, vil vi be om tillatelse til å henvende oss for nytt samtykke til bruk av opplysningene dine i nye studier eller videre oppfølgingsstudier.

Opplysningene og prøvene anonymiseres 15 år etter at sluttrapport fra studien foreligger. Det vil ikke være mulig å identifisere deg i resultatene av studien når disse publiseres.

Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) har vurdert studien, og har gitt forhåndsgodkjenning forutsatt supplerende opplysninger, som nå er inkludert, referanse 2019/905.

Etter ny personopplysningslov har behandlingsansvarlig for dine personopplysninger avdelingsleder professor dr. med. Hanne F Harbo, Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus og prosjektleder overlege PhD Gro Owren Nygaard, Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, et selvstendig ansvar for å sikre at behandlingen av dine opplysninger har et lovlig grunnlag. Dette prosjektet har rettslig grunnlag i EUs personvernforordning artikkel 6 a og 9 nr. 2 a og ditt samtykke.

Du har rett til å klage på behandlingen av dine opplysninger til Datatilsynet.

Har du spørsmål til studien, ta kontakt med prosjektleder overlege PhD Gro Owren Nygaard, nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, telefon: 22 11 80 80, e-post: uxgryg@ous-hf.no.

Du kan ta kontakt med institusjonens personvernombud dersom du har spørsmål om behandlingen av dine personopplysninger i studien.

Personvernombud ved institusjonen heter Tor Åsmund Martinsen og kan kontaktes på personvern@ous-hf.no.