Oslo University Hospital has awarded 6 excellent articles for the first half-year of 2015

The six selected articles are of especially high quality, and they present important finding on both-short and long-term scales. The works reflect the good quality and the interdisciplinarity that characterises several research environments at Oslo University Hospital. The research is a fundamental condition for the institution to maintain and strenghten the quality in the patient treatment.

In order to stimulate excellent research and draw attention to the hospital's extensive research activity, Oslo University Hospital reward outstanding publications regularly. Every half-year, six of the very best papers authored by scientists working on the hospital (first or last author must be affiliated to OUS) are selected. The nomination takes place through the research panel of each division. The final selection process is performed by an external committee.

Award winners, excellent original articles published 1. half-year of 2015

Disintegration of Sensorimotor Brain Networks in Schizophrenia.
Kaufmann T, Skåtun KC, Alnæs D, Doan NT, Duff EP, Tønnesen S, Roussos E, Ueland T, Aminoff SR, Lagerberg TV, Agartz I, Melle IS, Smith SM, Andreassen OA, Westlye LT.
Schizophr Bull. 2015 Nov;41(6):1326-35. doi: 10.1093/schbul/sbv060. Epub 2015 May 4.
PMID: 25943122

Institute/Clinic: Institute for Cancer Research, Divison of Cancer Medicine, Surgery and Transplantation
Project group: Protein dynamics in tumor suppressor pathways, at the Department of Molecular Cell Biology

Institute/Clinic: Institute for Cancer Research, Divison of Cancer Medicine, Surgery and Transplantation
Research group: Cellular membrane dynamics, led by Harald Stenmark, at the Department of Molecular Cell Biology

Institute/Clinic: Institute for Experimental Medical Research, Division of Cardiovascular and Pulmonary Diseases 

Institute/Clinic: Department of Cardiology, Division of Cardiovascular and Pulmonary Diseases
Group: Thor Edvardsen's group, at the Department of Cardiology

Institute/Clinic: Department of Microbiology, Division of Diagnostics and Intervention
Group: Dynamic responses to cell stress, led by Jorrit Enserink, at the Department of Microbiology

From left: Pierre Chymkowitch, Ida S. Leren, Anett Hellebø Ottesen, Marina Vietri, Camilla Raiborg og Tobias Kaufmann. The awards were distributed by adm.dir. Bjørn Erikstein.

Presentations, in Norwegian:

Bedre forståelse av årsakene til schizofreni

Tobias Kaufmann et al.

Disintegration of Sensorimotor Brain Networks in Schizophrenia

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse preget av blant annet vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser. Sykdommen utvikles ofte tidlig i livet, og pasientene kan oppleve svært varierte symptomer knyttet både til kognitive funksjoner, språk, følelser og sosial kontakt. Schizofreni er en kompleks sykdom, årsakene er sammensatte og i liten grad kjent. Økt kunnskap krever en tverrfaglig innsats og tett samarbeid mellom forskning og klinikk. For å belyse den biologiske bakgrunnen for utvikling av schizofreni benyttet forskere ved Oslo Universitetssykehus og Universitet i Oslo avansert bildeanalyse for å studere hjernens funksjonelle organisering. Ved å studere MR-data fant forskerne at forbindelsene mellom områder i hjernen som blant annet integrerer sensorisk og kognitiv informasjon, var forskjellige i en gruppe pasienter med schizofrenidiagnose sammenlignet med personer som ikke hadde sykdommen. Studien bidrar til økt forståelse for hjernens funksjon i schizofreni, og gir et vitenskapelig grunnlag for nye hypoteser og utforming av videre forskning som ytterligere kan belyse sykdomsmekanismene. 

Forfattere: Tobias Kaufmann, Kristina C. Skåtun, Dag Alnæs, Nhat Trung Doan, Eugene P. Duff, Siren Tønnesen, Evangelos Roussos, Torill Ueland, Sofie R. Aminoff, Trine V. Lagerberg, Ingrid Agartz, Ingrid S. Melle, Stephen M. Smith, Ole A. Andreassen, and Lars T. Westlye

Tidsskrift: Schizophrenia Bulletin
Lenke: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=25943122

_____________________________________________________________________________________

En nervetråd blir til

Camilla Raiborg et al.

Repeated ER–endosomecontacts promote endosome translocation and neurite outgrowth

Nervesystemet har som oppgave å styre kroppens atferd gjennom kontroll av blant annet muskler og kjertler. Nervesystemet løser denne kompliserte oppgaven ved hjelp av sin spesielle evne til å formidle og behandle signaler. Nervecellene danner således signalveier fra sentralnervesystemet til de ulike andre organene i kroppen. I denne artikkelen presenteres til nå ukjente mekanismer om hvordan nervetråder blir til. Nervetrådene blir dannet når små blærer inne i nervecellen, endosomer, smelter sammen med cellemembranen. Forskerne identifiserte en gruppe proteiner som er sentrale i denne prosessen. Når disse proteinene er defekte, kan de forårsake nevrologiske sykdommer. Disse funnene er også særlig interessante siden man tror at også kreftceller bruker en lignende mekanisme ved spredning. Hvis teorien holder vann, kan det åpne for nye metoder for å hindre spredning av kreft. Funnene er et resultat av 10 års forskning og er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature. 

Forfattere: Camilla Raiborg, Eva M. Wenzel, Nina M. Pedersen, Hallvard Olsvik, Kay O. Schink, Sebastian W. Schultz, Marina Vietri, Veronica Nisi, Cecilia Bucci, Andreas Brech, Terje Johansen & Harald Stenmark

Tidsskrift: Nature
Lenke: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=25855459
____________________________________________________________________________________

Om hvordan celler deler seg, og hva som kan gå galt

Marina Vietri et al.

Spastin and ESCRT-III coordinate mitotic spindle disassembly and nuclear envelope sealing

Celledeling er prosessen som skjer når en celle deler seg til to nye celler. Hos mennesker utgjør dette er grunnlaget for vekst og dannelse av nytt vev. Før en celledeling finner sted er det nødvendig for cellen å lage en nøyaktig kopi av sitt arvemateriale. Dette er en nøye regulert biologisk prosess med mange kontrollpunkter som skal forhindre at det skjer feil. I det siste stadiet av en celledeling, når arvematerialet er kopiert, skal cellekjernen bygges opp på nytt rundt arvematerialet i de to såkalte dattercellene. I denne studien har man studert mekanismene bak denne prosessen og har identifisert proteiner som har sentrale roller. At prosessen er avgjørende for å beskytte arvematerialet illustreres ved at defekter i disse proteinene ofte fører til skader på arvematerialet og sykdomsutvikling. I dette arbeidet har man kombinert sofistikerte molekylærbiologiske og mikroskopiske analyser for å oppnå ny viten om sentrale prosesser i celledelingen. Kunnskapen bidrar med forståelse av hva som går galt i sykdomssammenheng, og dermed også mulighet for å utvikle nye behandlingsmetoder. Resultatene er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature.

Forfattere: Marina Vietri, Kay O. Schink, Coen Campsteijn, Catherine Sem Wegner, Sebastian W. Schultz, Liliane Christ, Sigrid B. Thoresen, Andreas Brech, Camilla Raiborg  & Harald Stenmark

Tidsskrift: Nature
Lenke: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=26040712

_____________________________________________________________________________________

Blodprøve kan identifisere de sykeste hjertepasientene

Anett Hellebø Ottesen et al.

Secretoneurin Is a Novel Prognostic Cardiovascular Biomarker Associated with Cardiomyocyte Calcium Handling

Hjertesvikt oppstår når hjertets pumpeevne svekkes. Det skjer som regel fordi hjertet har blitt skadet eller på grunn av en annen medisinsk tilstand. Hjertesvikt kan være akutt, forbigående eller kronisk, og den graderes gjerne fra lett til alvorlig hjertesvikt.  Alvorlig hjertesvikt fører i verste fall til hjertestans og død. Det finnes i dag ingen god metode for å identifisere hvilke pasienter som har særlig høy risiko for hjertestans og død som følge av tilstanden. I denne studien har man tatt blodprøver fra pasienter med akutt hjertesvikt og pasienter med hjertestans og undersøkt nivået av et spesielt protein kalt secretoneurin.  Man fant at forhøyet nivå i blodet av dette proteinet var assosiert med økt dødelighet i begge pasientgruppene. Proteinet antas derfor å kunne benyttes som en markør for å identifisere de pasientene med høyest risiko for å dø av hjertesvikt. Proteinets funksjon har også blitt undersøkt i studier på mus, og man fant at det hadde en positiv effekt på hjertemuskelcellene. Denne effekten representer et lovende nytt behandlingsprinsipp for pasienter med hjertesvikt.

Forfattere: Anett Hellebø Ottesen, William E. Louch, Cathrine R. Carlson, Ole J.B. Landsverk, Jouni Kurola, Rune Forstrøm Johansen, Morten K. Moe, Jan Magnus Aronsen, Arne Didrik Høiseth, Hilde Jarstadmarken, Ståle Nygård, Magnar Bjørås, Ivar Sjaastad, Ville Pettilä, Mats Stridsberg, Torbjørn Omland, Geir Christensen, Helge Røsjø

Tidsskrift: Journal of the American College of Cardiology
Lenke: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=25634832

_____________________________________________________________________________________

Ny kunnskap om arvelig hjertesykdom

Ida S. Leren et al

Cardiac Mechanical Alterations and Genotype Specific Differences in Subjects With Long QT Syndrome

Lang QT-tid syndrom (LQTS) er en arvelig hjertesykdom som fører til feil i hjertets elektriske system og som gir økt risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og plutselig død.  Tilstanden er forholdsvis sjelden, men er likevel en viktig årsak til plutselig hjertedød hos unge. Normal elektriske aktivitet i hjertet forutsetter transport av salter, eller ioner. Disse saltene transporteres gjennom spesielle kanaler, kalt ionekanaler. LQTS skyldes feil i arvematerialet, som igjen medfører defekte ionekanaler. Når disse kanalene ikke fungerer normalt, kan dette føre til hjerterytmeforstyrrelser. Forskjellige typer ionekanaler er involvert i hjertets elektriske impulser, og defekter i ulike kanaler gir forskjellige sykdomsvarianter. I denne studien har man sammenlignet hjertefunksjonen hos pasienter med LQTS med hjertefunksjonen hos friske personer. Leren og medarbeidere kunne vise at selv om hjertefunksjonen var innenfor normale referanseområder hos pasienter med LQTS, var den redusert sammenliknet med friske personer. Forfatterne påviste også forskjeller i hjertets sammentrekningsevne mellom pasienter om hadde defekter i ulike ionekanaler. Funnene indikerer at LQTS ikke bare påvirker hjertets elektriske funksjon, men også hjertet mekaniske pumpeevne. Dette er første gang det er vist at en elektrisk ionekanalssykdom påvirker hjertets pumpeevne og at denne er varierer mellom de ulike sykdomsvariantene. Denne typen kunnskap gir økt forståelse for hvordan elektrisk og mekanisk hjertefunksjon henger sammen, og kan på sikt kunne øke muligheten for bedre forebygging og behandling av livstruende hjerterytmeforstyrrelser.

Forfattere: Ida S. Leren, Nina E. Hasselberg, Jørg Saberniak, Trine F. Håland, Erik Kongsgård, Otto A. Smiseth, Thor Edvardsen, Kristina H. Haugaa

Tidsskrift: JACC Cardiovascular Imaging
Lenke: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=25890583

_____________________________________________________________________________________

Gjær gir oss mer enn brød og øl

Pierre Chymkowitch et al. 

Sumoylation of Rap1 mediates the recruitment of TFIID to promote transcription of ribosomal protein gene

En celle må stadig kunne tilpasse seg endringer i sine omgivelser. Dette gjør den ved å regulere produksjon av forskjellige proteiner, såkalt proteinsyntese. Proteinenes oppskrift ligger som genetiske koder i cellens arvemateriale; DNA. Når cellen har behov for et spesifikt protein økes produksjonen av dette. Tilsvarende stopper produksjonen dersom det ikke lenger er behov. Cellene har et avansert system for nøyaktig regulering og kontroll av proteinsyntesen for å sikre kontrollert cellevekst. Dersom noen av disse mekanismene settes ut av spill kan det gi rom for ukontrollert cellevekst og utvikling av kreftsykdom.  Studier av celler i laboratorium er derfor avgjørende for å oppnå bedre kunnskap om disse prosessene. Saccharomyces cerevisiae er en type gjær som kanskje er mest kjent i forbindelse med baking og ølbrygging. Det mange kanskje ikke vet er at den også er en av de mest studerte modellorganismene innenfor molekylær- og cellebiologien. I denne studien har man studert proteinsyntesen hos gjærceller ved bruk av avanserte molekylærbiologiske metoder. Funnene belyser en til nå ukjent mekanisme som synes å være sentral i regulering av cellevekst og cellenes evne til å tilpasse seg nye omgivelser. Funnene skal nå testes i mus.

Forfattere: Pierre Chymkowitch, Aurélie Nguéa P, Håvard Aanes, Christian J. Koehler, Bernd Thiede, Susanne Lorenz, Leonardo A. Meza-Zepeda, Arne Klungland, and Jorrit M. Enserink

Tidsskrift: Genome Research
Lenke: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=25800674