Om Sensorstudien:

I SENSOR-studien er vi en forskningsgruppe ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo som ønsker å lære mer om hvordan forskjeller i utredning og behandling av kreft i livmoren påvirker diagnostisering, risiko for tilbakefall og livskvalitet, særlig med tanke på utvikling av lymfødem. Fordi kreft i livmoren heldigvis er en sjelden sykdom, vil vi i studien også samarbeide med andre avdelinger i Norge, slik som St. Olavs Hospital, for bedre å kunne svare på disse spørsmålene. Studiegruppen består av leger, fysioterapeuter, helseøkonomer og forskere. Vårt langsiktige mål er å bidra til at kvinner med livmorkreft får behandling best mulig tilpasset sykdommens utbredelse og risiko for tilbakefall, samtidig som den gir minst mulig bivirkninger.

I prosjektet vil vi innhente og registrere helseopplysninger om pasienter som allerede er registrert i det elektroniske journalsystemet. Dette inkluderer opplysninger om alder, røyking, BMI og andre sykdommer, samt utredning, sykdommens stadium, blodprøver, behandling, svulstens egenskaper og informasjon om eventuelt tilbakefall av kreftsykdommen. Samtidig ønsker vi å gjennomføre en spørreundersøkelse for å kartlegge livskvalitet og særlig forekomsten av lymfødem etter behandling for livmorkreft.
Spørreskjemaet finnes på https://nettskjema.no/a/sensorstudien

Denne nettsiden kan åpnes enten på en datamaskin, nettbrett eller smarttelefon ved å skrive inn lenken. Man logger seg på med Bank-ID, dette for å sikre identitet og sikkerhet. Opplysningene lagres trygt og anonymt via Universitetet i Oslo og vil bare være tilgjengelig for forskere i forskergruppen. Til denne spørreundersøkelsen inviterer vi også kvinner operert ved St. Olavs hospital. Dette gjøres i samarbeid med overlege/forsker PhD Guro Aune og doktorgradskandidat Dr. Nina Jebens Nordskar. SENSOR-studien vil danne grunnlag for videre delstudier av kvinner med livmorkreft. Vi ønsker å sende deltakerne et tilpasset spørreskjema igjen senere (etter 6 måneder, opp til 2 år) for å se om livskvaliteten endrer seg over tid. På sikt kan det bli aktuelt å tilby ytterligere undersøkelser av kvinner som viser seg å ha utviklet lymfødem og redusert livskvalitet, og vi vil da kunne kontakte disse igjen for å tilby videre oppfølging og utredning.

Erfaringer fra denne studien vil kanskje senere kunne hjelpe andre kvinner med livmorkreft. Vi forskere håper å finne faktorer som kan bidra til at kvinner får best mulig livskvalitet og overlevelse etter behandlingen. Derfor er det viktig at kvinner som har vært operert med ulike metoder, og de som har fått eller ikke har fått etterbehandling, svarer på undersøkelsen. 

Om livmorkreft: 

Livmorkreft er den vanligste gynekologiske kreftsykdommen i vår del av verden. Det er ca. 800 nye tilfeller i året i Norge, det er den sjette mest vanlige kreftsykdommen hos kvinner, med økende forekomst. De fleste tilfeller diagnostiseres på et tidlig stadium hvor behandlingen vil være operasjon med hysterektomi (fjerne livmor), bilateral-salpingooforektomi (BSO) (fjerne eggstokker og eggledere), noen må også fjerne lymfeknuter. Behandling av kvinner med tidlig stadium med lav risiko for spredning til lymfeknuter skjer på lokalsykehusene. Behandling for mellom- og høyrisiko pasienter er sentralisert, i Helse Sør-Øst (HSØ) gjøres det ved Radiumhospitalet. 

Behandling av pasienter med kreft er i stadig utvikling etter hvert som vi får ny kunnskap og teknologi. De siste årene har det vært endringer i operasjonsmåte (åpen operasjon eller kikkhullsoperasjon) og operasjonsomfang (å fjerne alle lymfeknuter eller bare fjerne vaktpostlymfeknuter) for kvinner med livmorkreft. De siste årene har vi også fått ny kunnskap om at livmorkreft kan deles inn i nye undergrupper basert på molekylære analyser av svulsten. Slik informasjon kan i fremtiden brukes til bedre individuell tilpasset etterbehandling etter kirurgien, slik som å avklare behov for cellegift, strålebehandling eller annen medikamentell behandling som f. eks. immunterapi. 

Lenk til kreftlex: LIVMORKREFT (kreftlex.no)  

Etiske godkjenninger: 

Prosjektet er godkjent av Regional Etisk Komité region Sør-Øst (prosjektnummer 149597) og Personvernombudet ved Oslo universitetssykehus.

Om oss og våre samarbeidspartnere:

Ane Gerda Z Eriksson

Pernille Bjerre Trent

Ben Davidson 

Knut Wangen 

Annetine Staff 

Lene Thorsen/Seneffekter

Avdeling for Klinisk Service

St. Olav/NTNU

Publikasjoner:

Webinar

Publikasjoner

 
Page visits: 171