Kognitive seneffeter etter livmorhalskreft

Kognitive plager er en av de hyppigste selvrapporterte bivirkningene etter behandling for gynekologisk kreft. Dette kan vise seg som for eksempel redusert konsentrasjonsevne og hukommelse, redusert læringskapasitet eller at man har utfordringer med å «multitaske». Mange gynekologiske kreftpasienter er unge og er forventet å komme tilbake til jobb og sosialt liv etter avsluttet behandling. Kognitive plager kan være til stort hinder for dette og vil ha ringvirkninger både for pasient og pårørende, men også i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi vet lite om omfanget av de kognitive plagene, om de er knyttet til andre seneffekter som for eksempel fatigue og hvorvidt det er samsvar mellom det kvinnen selv opplever av plager og objektive funn ved standardiserte tester. Per idag finnes det ikke et etablert behandlingstilbud mot slike kognitive plager fordi kunnskapsgrunnlaget om omfang, diagnostisering og behandling er meget begrenset. Denne forskningsstudien ønsker å undersøke forekomsten av kognitive seneffekter etter behandling for livmorhalskreft og om en ny type behandling er gjennomførbar for denne pasientgruppen.

Prosjektets overordnede mål er å:

• Kartlegge kognitive plager ved hjelp av spørreskjema og nevropsykologiske tester, hos en nøye selektert gruppe kvinner som har fått behandling mot livmorhalskreft på Radiumhospitalet
• Undersøke sammenheng mellom kognitive plager og andre seneffekter som for eksempel fatigue og psykiske plager
• Undersøke om kognitiv remediering kan være effektiv behandling

Høsten 2021 har vi startet en pilotstudie som skal undersøke om to ulike hjernetreningsprogram (kognitiv remediering) kan gjennomføres av kvinner med kognitive plager etter livmorhalskreftbehandling og om det kan være nyttig behandling. Kognitiv remediering er en nevropsykologisk intervensjon som skal forbedre ulike områder av kognitive funksjoner. Disse treningsprogrammene har vist effekt på kognitive plager hos andre pasientgrupper, men er ikke undersøkt hos kreftoverlevere. Hjernetreningsprogrammene gjennomføres digitalt, dels pga Covid19-pandemien, men også for å lette deltakelse for kvinnene slik at de slipper hyppige oppmøter på sykehuset da flere har lang reisevei. Dette er også første gang en slik intervensjon gjennomføres heldigitalt. Kvinnene randomiseres til de ulike treningsprogrammene som går over 6 uker og vil gjennomføre spørreskjema og nevropsykologiske tester før og etter treningsprogrammet. Spørreskjemaene kartlegger psykiske plager, fatigue, livskvalitet, selvopplevde kognitive plager og tilfredshet med treningsprogrammet. Resultatene vil gi kunnskap om kognitiv remediering kan være et mulig behandlingstilbud og danner grunnlag for en større randomisert studie. 

Dette doktorgradsprosjektet er et samarbeid mellom Avdeling for gynekologisk kreft og Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Prosjektet gjennomføres takket være en generøs donasjon fra Jan-Kåre Heiberg og Marthe Vildåsen. 

Samarbeidspartnere: 

Kristina Lindemann, hovedveileder

Elisabeth Wang Areklett, phd-kandidat og lege, Avdeling for kreftbehandling, OUS

Stein Andersson, professor, Psykologisk institutt, UiO

Kjersti Bruheim, seksjonsoverlege, Avdeling for kreftbehandling, OUS

Jan Stubberud, førsteamanuensis, Psykologisk institutt, UiO

Elisabeth Fagereng, psykolog, Sunnaas sykehus HF

Bjørn Ingulfsvann Hagen, universitetslektor, Institutt for vernepleier, Universitetet i Tromsø, og Lovisenberg Diakonale Sykehus

Etiske godkjenninger: Prosjektet er godkjent av Regional etisk komite (2018/2242/REK Sør-Øst C og 2021/267384/REK Sør-Øst C) og Personvernombudet ved OUS.