Litiumbruk og innleggelsesvarighet i alderspsykiatrien

Constance Wintermark, Maria S. Korsnes, Ina S. Almdahl

Bakgrunn: Litium har dokumentert effekt ved akutt mani, som vedlikeholdsbehandling ved bipolar lidelse og som tilleggsmedikasjon ved depresjon. Litiumbruken er høyere blant eldre enn unge voksne (2.3 brukere per 1000 i aldersgruppen over 65, mot 1.5 brukere per 1000 i aldersgruppen 30-45 år). Samtidig kompliseres forskrivning av litium hos eldre av aldersrelaterte endringer i farmakokinetikk, samt høyere grad av komorbiditet og polyfarmasi. Klinisk observasjon fra egen klinikk tilsier likevel at pasienter som får forskrevet litium ser ut til å ha behov for kortere psykiatrisk døgnopphold. Stemmer denne observasjonen dersom en undersøker alle innleggelser i KVALAP og sammenlikner pasienter med og uten bruk av litium? Er det eventuelt andre forhold (utenom litiumbruken) som kan forklare en slik forskjell?

Metode:

1) Litteraturstudie: Litteratursøk og gjennomgang av artikler som omhandler bruk av litium og varighet av alderspsykiatriske innleggelser. 

2) Reseptregisteret: Deskriptive data om forskrivelse av litium til personer over 65.

3) Retrospektiv tverrsnittstudie av KVALAP-materialet: Utvalg: Alle innleggelser registrert i KVALAP der det finnes informasjon om diagnose, legemiddelbruk og innleggelsesvarighet. Variansanalyser og lineære regresjonsanalyser.

Resultater: Innleggelser der litium blir startet opp har lengre varighet. Forøvrig er det ingen statistisk signifikante sammenhenger mellom litiumbruk og innleggelsesvarighet. Prosjektet belyser også andre likheter og forskjeller mellom innleggelser der litium er brukt og øvrige innleggelser for depresjon/bipolar lidelse.

 
Page visits: 330