Oslo University Hospital has awarded 6 excellent articles for the second half-year of 2014
Oslo University Hospital has rewarded six research groups for their excellent papers published during the second half-year of 2014. Each group receives NOK 50.000 for use in further research. The prizes were distributed during the Friday meeting at Ullevål April 17th.
The award winners gave short presentations of the main findings in their respective articles.
The six selected articles are of especially high quality, and they present important finding on both-short and long-term scales. The works reflect the good quality and the interdisciplinarity that characterises several research environments at Oslo University Hospital. The research is a fundamental condition for the institution to maintain and strenghten the quality in the patient treatment.
In order to stimulate excellent research and draw attention to the hospital's extensive research activity, Oslo University Hospital reward outstanding publications regularly. Every half-year, six of the very best papers authored by scientists working on the hospital (first or last author must be affiliated to OUS) are selected. The nomination takes place through the research panel of each division. The final selection process is performed by an external committee.
 |
| From left: G. Erikssen, J. Saberniak, H. Stær-Jensen, B. Naume, A. Kolstad og KC Lødrup Carlsen. (Photo: Børge Einrem.) |
Award winners (equally ranked), excellent articles published 1st half-year 2014
Authors: Henrik Stær-Jenssen et al.
Division of Emergencies and Critical Care
Bradycardia during therapeutic hypothermia is associated with good neurologic outcome in comatose survivors of out-of-hospital cardiac arrest.
Stær-Jensen H, Sunde K, Olasveengen TM, Jacobsen D, Drægni T, Nakstad ER, Eritsland J, Andersen GØ.
Crit Care Med. 2014 Nov;42(11):2401-8.
Authors: Karin Lødrup Carlsen et al.
Women and Children's Division
Lung function trajectories from birth through puberty reflect asthma phenotypes with allergic comorbidity.
Lødrup Carlsen KC, Mowinckel P, Hovland V, Håland G, Riiser A, Carlsen KH.
J Allergy Clin Immunol. 2014 Oct;134(4):917-923.e7.
Authors: Jørg Saberniak et al.
Dept of Cardiology
Vigorous physical activity impairs myocardial function in patients with arrhythmogenic right ventricular cardiomyopathy and in mutation positive family members.
Saberniak J, Hasselberg NE, Borgquist R, Platonov PG, Sarvari SI, Smith HJ, Ribe M, Holst AG, Edvardsen T, Haugaa KH.
Eur J Heart Fail. 2014 Dec;16(12):1337-44.
Authors: Gunnar Erikssen et al.
Dept of Cardiology
Achievements in congenital heart defect surgery: a prospective, 40-year study of 7038 patients.
Erikssen G, Liestøl K, Seem E, Birkeland S, Saatvedt KJ, Hoel TN, Døhlen G, Skulstad H, Svennevig JL, Thaulow E, Lindberg HL.
Circulation. 2015 Jan 27;131(4):337-46;
Authors: Arne Kolstad et al.
Department of Oncology, research group for Cancer Immunotherapy
Sequential intranodal immunotherapy induces antitumor immunity and correlated regression of disseminated follicular lymphoma.
Kolstad A, Kumari S, Walczak M, Madsbu U, Hagtvedt T, Bogsrud TV, Kvalheim G, Holte H, Aurlien E, Delabie J, Tierens A, Olweus J.
Blood. 2015 Jan 1;125(1):82-9.
Authors: Bjørn Naume et al.
Department of Oncology
Clinical outcome with correlation to disseminated tumor cell (DTC) status after DTC-guided secondary adjuvant treatment with docetaxel in early breast cancer.
Naume B, Synnestvedt M, Falk RS, Wiedswang G, Weyde K, Risberg T, Kersten C, Mjaaland I, Vindi L, Sommer HH, Sætersdal AB, Rypdal MC, Bendigtsen Schirmer C, Wist EA, Borgen E.
J Clin Oncol. 2014 Dec 1;32(34):3848-57.
Summaries of the findings from the award-winning articles published the second half-year 2014 (in Norwegian):
Henrik Stær-Jenssen et al.
Bradycardia during therapeutic hypothermia is associated with good neurological outcome in comatose survivors of out of hospital cardiac arrest, Critical Care Medicine
Viktige funn ved behandling av hjertestans
Hjertestans er uforenlig med liv utover få minutter. Det å rammes av hjertestans utenfor sykehus er forbundet med høy dødelighet, selv etter vellykket gjenopplivning. Lengre hjertestans kan gi alvorlige hjerneskader. Pasienter som ikke er bevisste etter gjenoppliving kjøles derfor ofte ned til 33 °C, noe som minsker risikoen for hjerneskader. Ved nedkjøling reduseres hjertefrekvensen ned mot 30 slag per minutt, noe som også fører til redusert blodgjennomstrømning i hjernen. Tidligere har man trodd at dette kan være skadelig, og man har derfor ofte gitt behandling som øker hjertefrekvensen hos disse pasientene. I denne studien har man sett på hjerneskader hos 111 pasienter med hjertestans som var blitt nedkjølt. Resultatene viser, i motsetning til hva man tidligere har antatt, at lav hjertefrekvens under nedkjøling virker beskyttende mot skader på hjernen. Derfor bør lav hjertefrekvens ikke behandles hos ellers stabile pasienter. Resultatene har dermed umiddelbare konsekvenser for behandling av disse pasientene. Studien er publisert i tidsskriftet Critical Care Medicine og har fått stor internasjonal oppmerksomhet.
Forfattere: Stær-Jensen H, Sunde K, Olasveengen TM, Jacobsen D, Drægni T, Nakstad ER, Eritsland J, Andersen GØ.
Karin Lødrup Carlsen et al.
Lung function trajectories from birth through puberty reflect asthma phenotypes with allergic comorbidity, Journal of Allergy and Clinical Immunology
Astma kan utvikles allerede i mors liv
Astma er en kronisk betennelsestilstand i de nedre luftveiene. Forekomsten av astma i befolkningen øker urovekkende. 25 prosent av barna i Norge har, eller har hatt, astma innen fylte 16 år. Til tross for stor utbredelse og massiv forskning er årsakene fremdeles uklare. Det er en utbredt antagelse at allergi er en viktig faktor, blant annet fordi astma ofte er forbundet med allergisk rinitt (høysnue) og atopisk eksem. Mange barn med astma har noe redusert lungefunksjon, og redusert lungefunksjon ved fødsel øker risikoen for å ha astma i skolealder. Trolig finnes det ulike typer astma, som forskere og leger i dag ikke har gode metoder for å skille fra hverandre. For å belyse dette har man i denne studien fulgt utvikling av lungefunksjon hos 329 barn med astma fra fødsel til pubertet. Studien viste at de barna som i puberteten hadde en kombinasjon av astma, "høysnue" og atopisk eksem hadde betydelige dårligere lungefunksjon enn alle andre barn, både med og uten astma. Det mest oppsiktsvekkende var at dette mønsteret var etablert allerede ved fødselen. Allergi synes å ha mindre sammenheng med lungefunksjon enn tidligere antatt. Funnene antyder at utvikling av kompleks astma (astma sammen med flere allergiske sykdommer) starter allerede i svangerskapet, av årsaker vi foreløpig ikke kjenner. Ettersom kompleks astma også innebærer sykdom i hud og nese er det lite trolig at redusert lungefunksjon forårsaker astma. Studien peker dermed på mulige nye måter å forstå kompleks allergisk sykdom på. Resultatene er publisert i tidsskriftet Journal of Allergy and Clinical Immunology.
Forfattere: Lødrup Carlsen KC, Mowinckel P, Hovland V, Håland G, Riiser A, Carlsen KH.
Jørg Saberniak et al.
Vigorous physical activity impairs myocardial function in patients with arrhythmogenic right ventricular cardiomyopathy and in mutation positive family members, European Journal of Heart Failure
Høy treningsbelastning gir hjertesvikt hos pasienter med arvelig hjertesykdom
Hjertesykdommen ARVC (Arrhythmogenic Right Ventricular Cardiomyopathia) er en arvelig sykdom som fører til at muskulaturen i spesielt høyre hjertehalvdel blir svekket over tid. Tilstanden skyldes en genfeil og kan føre til hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt og i verste fall hjertestans. Sykdommen er en kjent årsak til hjertestans hos unge og spesielt hos idrettsutøvere. Fysisk aktivitet og trening anses generelt som gunstig for mange pasienter med hjertesykdom. I denne studien ble sammenhengen mellom trening på atletnivå og hjertemuskelfunksjon vurdert hos 65 pasienter med påvist ARVC og hos 45 familiemedlemmer uten påvist hjertesykdom, men med påvist genfeil. Resultatene fra studien viser at trening på atletnivå fremskynder sykdomsutviklingen og øker progresjonen hos dem med allerede påvist sykdom. Det ble sett økt forekomst av alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og betydelig hjertesvikt blant pasientene - også i gruppen av familiemedlemmer med genfeil. Funnene har stor klinisk betydning og viser tydelig at både pasienter med ARVC og familiemedlemmer med genfeil bør begrense treningsmengden for å redusere risikoen for livstruende hjertesykdom. Funnene vil trolig ha innvirkning på internasjonale retningslinjer for hjertemuskelsykdommer. Studien er publisert I tidsskriftet European Journal of Heart Failure.
Forfattere: Saberniak J, Hasselberg NE, Borgquist R, Platonov PG, Sarvari SI, Smith HJ, Ribe M, Holst AG, Edvardsen T, Haugaa KH.
Gunnar Erikssen et al.
Achievements in congenital heart defect surgery: a prospective, 40-year study of 7038 patients, Circulation
Stadig flere barn med kompliserte hjertefeil overlever
Medfødte misdannelser i hjertet eller de store blodårene som omgir hjertet, er ikke uvanlig. Slike hjertefeil har fortsatt høy dødelighet på verdensbasis til tross for at kirurgisk behandling har vært mulig i flere tiår. I denne studien har man sett på data fra alle pasienter under 16 år som gjennomgikk kirurgisk behandling av medfødte hjertefeil ved Rikshospitalet mellom 1971 til 2011. Dette omfattet totalt 7038 pasienter. Gjennom denne 40-årsperioden så man tendens til at pasientenes alder ved første gangs operasjon ble lavere og at en stadig større andel av de opererte pasientene hadde komplekse misdannelser. I tillegg så man at stadig flere overelever; over 90 % av barn med komplekse hjertefeil lever etter fylte 16 år. Man så også at færre pasienter hadde behov for å bli operert igjen etter det første inngrepet. Studien er en av få der man har sett på langtidseffekter hos denne pasientgruppen. Forfatterne har med denne studien dokumentert en betydelig bedring av resultatene over de siste tiår hos en pasientgruppe med kompliserte og alvorlige misdannelser i hjertet. Studien er publisert i ett av de mest anerkjente hjertemedisinske tidsskriftene; Circulation.
Forfattere: Erikssen G, Liestøl K, Seem E, Birkeland S, Saatvedt KJ, Hoel TN, Døhlen G, Skulstad H, Svennevig JL, Thaulow E, Lindberg HL.
Arne Kolstad et al.
Ny kreftvaksine ved lymfekreft
Follikulært lymfom er en av de vanligste formene av lymfekreft. Sykdommen oppdages ofte sent i forløpet og det finnes per i dag ingen behandling som kan kurere sykdommen. Det har til tross for omfattende forskning de senere år ikke lykkes å utvikle en kreftvaksine mot follikulært lymfom eller andre former av lymfekreft. I denne studien rapporteres det om en ny metode utviklet ved Oslo universitetssykehus der man har laget en vaksine som skal stimulere immunsystemet til å angripe kreftceller i hele pasienten. Metoden ble testet ut hos 14 pasienter med uhelbredelig follikulært lymfom. Hos 5 pasienter gikk sykdommen helt eller delvis tilbake og én av pasientene er helt sykdomsfri etter 5 ½ år. Samtidig kunne man måle sterke immunresponser mot pasientenes egne kreftceller i blodprøver tatt etter behandling hos de pasientene der sykdommen gikk tilbake. Dette er første gang man har klart å finne en klar sammenheng mellom klinisk effekt og immunrespons ved en vaksine mot lymfekreft. Det planlegges en ny og større klinisk studie der man ønsker å forbedre metoden ytterligere. Resultatene har vakt oppsikt internasjonalt og er publisert i det anerkjente tidsskriftet Blood.
Forfattere: Kolstad A, Kumari S, Walczak M, Madsbu U, Hagtvedt T, Bogsrud TV, Kvalheim G, Holte H, Aurlien E, Delabie J, Tierens A, Olweus J
Bjørn Naume et al.
Clinical outcome with correlation to disseminated tumor cell (DTC) status after DTC-guided secondary adjuvant treatment with docetaxel in early breast cancer, Journal of clinical oncology
Kreftceller på vidvanke krever tøffere behandling
Med om lag 3000 nye tilfeller årlig er brystkreft den kreftformen som forekommer hyppigst blant norske kvinner. Selv om det er gjort vesentlige fremskritt for å behandle sykdommen på et tidlig stadium, dør omlag 20 prosent av de rammede av sykdommen. Dette skyldes blant annet at sykdommen er svært uensartet; noen svulster er langt mer aggressive enn andre og sprer seg hurtig. Fra et behandlingsperspektiv er det derfor viktig å identifisere de aggressive kreftsvulstene slik at man kan gi disse pasientene tettere oppfølging og en mer omfattende behandling. Spredning til benmargen er det som forkommer hyppigst. Påvisning av kreftceller i benmarg er derfor en viktig markør som kan si noe om fremtidig sykdomsforløp. I denne studien har man analysert benmargsprøver fra over 1000 brystkreftpasienter. De pasientene som fikk påvist kreftceller i benmargen etter primærbehandling som inkluderte standard cellegiftbehandling, ble gitt tilleggsbehandling med en annen type cellegift (docetaxel). Det ble tatt nye benmargsprøver av disse pasientene henholdsvis 1 og 13 måneder etter tilleggsbehandlingen. Pasientene som da ikke lenger hadde kreftceller i benmargen hadde meget god prognose sammenlignet med de som fortsatt hadde det. Funnet tyder på at påvisning av kreftceller i benmarg hos brystkreftpasienter kan brukes til å tilpasse behandlingen hos denne pasientgruppen. Resultatet fra denne studien kan bidra til å forbedre behandlingen til en stor pasientgruppe. Studien er publisert i det anerkjente onkologiske tidsskriftet Journal of clinical oncology.
Forfattere: Naume B, Synnestvedt M, Falk RS, Wiedswang G, Weyde K, Risberg T, Kersten C, Mjaaland I, Vindi L, Sommer HH, Sætersdal AB, Rypdal MC, Bendigtsen Schirmer C, Wist EA, Borgen E.