Influensa og adaptiv immunitet

Vi arbeider med studier av hvordan adaptiv immunitet kan moduleres til utvikling av den mest relevante typen beskyttelse mot et bestemt patogen. Forskningen vår omhandler både undersøkelser av immunologiske signaturer knyttet til vaksineeffekt og utvikling av nye generasjoner av vaksiner mot ulike infeksjonssykdommer. Forskningen har influensa som hovedmodell, men vi arbeider også med andre variable patogener som SARS-CoV-2. 

Vi har valgt influensa som hovedmodell for arbeidet vårt fordi dette er et virus som hvert år forårsaker betydelig sykdom og død. I tillegg kan influensaviruset forårsake pandemiske utbrudd med høy potensiell dødelighet. Dagens vaksiner er ikke tilstrekkelige for å gi full beskyttelse hverken mot sesonginfluensa eller pandemisk influensa, så det er viktig å utvikle nye vaksineformater som kan gi effektiv beskyttelse av befolkningen.

Dagens vaksiner er stort sett basert på det samme prinsippet som Edward Jenner brukte da han utviklet en vaksine mot kopper på slutten av 1700-tallet: et mindre farlig patogen brukes for å beskytte mot den truende versjonen. Imidlertid har vi sett nærmest et paradigmeskifte i forbindelse med SARS-CoV-2 pandemien, der de vaksinene som er tatt i bruk inneholder kun utvalgte deler av SARS-CoV-2. Dette har muliggjort rask respons på en uventet pandemi, og gitt kunnskap som vil være nyttig også mot fremtidige pandemier med andre virus.

Effekt av vaksinering betinger at vaksinen kan indusere den typen immunrespons som er mest relevant for beskyttelse mot et bestemt virus. Det er imidlertid slik at dannelse av immunresponser påvirkes av alder, kjønn, helsestatus, genetisk bakgrunn, og også hvilke andre virus og bakterier du har møtt tidligere. Et hovedmål for gruppen er derfor å studere de immunologiske mekanismene som styrer immunitet i ulike deler av befolkningen, og deretter bruke denne kunnskapen for å utvikle bedre og mer treffsikre vaksiner.