Sommerhilsen
Kjære forskningsgruppemedlemmer
Første runde med Covid-19 er over for våre intensivavdelinger. Om, - eller når vi får en ny bølge, og hvordan den eventuelt vil arte seg er uvisst for oss alle.
Konsekvensene av pandemien vil uansett påvirke sommeren, og det er vanskelig å se for seg at vi ikke får noen Covid-19 pasienter med behov for isolering på intensiv.
Økt arbeidsmengde på alle fronter har påvirket min kapasitet som forskningsgruppeleder dette halvåret. På et tidspunkt økte stillingsprosenten ved begge stillingene voldsomt. Min andre stilling (ved UiO) har vært spesielt krevende dette halvåret, og denne våren ser det ut til at kampen om å tilby masterutdanning ved avdeling for sykepleievitenskap er tapt. Vi har nå 4 års utfasing med studenter foran oss. Etter min mening er dette svært alvorlig og tragisk at Norges største universitet ikke ønsker sykepleie som en del av sin virksomhet.
Jeg satser på økt aktivitet i forskningsgruppen til høsten og gjerne i form av et miniseminar med behandling av COVID-19 pasienter på intensiv som tema, inkludert våre erfaringer så langt. Innspill taes imot med stor takk.
Oppfølging av medlemsaktiviteten i forskningsgruppen
Et viktig bidrag for mange COVID-19 forskningsprosjekt ble etablert i vinter:
COVID-19 OUS er et kvalitetsregister som omfatter alle pasienter innlagt ved Oslo Universitetssykehus med COVID-19 sykdom. Theresa Olasveengen, Kristian Tonby og Aleksander Holten tok initiativet til å opprette et felles kvalitetsregister for COVID pasienter innlagt på OUS. Og de gjennomførte dette omfattende arbeidet på svært kort tid. Formålet med registeret er først og fremst å drive kvalitetsforbedring. Det har vært et mål for sykehuset å unngå mange registre, og samle mest mulig i ett overgripende register. Man ser også fordelen av at forskningsprosjekt benytter seg av registeret i stedet for å drive dobbeltregistrering når det er mulig.
Aktiviteten i forskningsgruppen er på tross av pandemien høy, også i de registrerte Covid-19 studiene der over halvparten av oss er aktivt involvert i prosjekter som pågår ved og utenfor OUS.
Nedenfor finner dere oppdatert informasjon om aktiviteten i de studiene jeg har fått tilbakemelding på.
Theresa Olasveengen
Internasjonal multisenterstudie fra VIP nettverket som ledes av Hans Flaatten ved Haukeland Universitetssykehus/Universitetet i Bergen. Studien har fokus på hvordan det har gått med eldre intensivpasienter som har vært behandlet for SARS-CoV-19. Vi inkluderte alle intensivpasienter ved RH og Ullevål, som ble behandlet for COVID-19 i perioden frem til 26.mai, og rapporterer 3 måneders overlevelse.
Theresa Olasveengen og Hilde Wøien
- COVID-Delirium Study
DELIRIUM IN CRITICALLY ILL PATIENTS WITH SARS-COV-2 INFECTION (COVID-Delirium Study). Retrospektiv internasjonal multisenter observasjonsstudie som utgår fra Vanderbilt University Medical Center, USA. Hensikten er å rapportere delirium prevalens, innledende håndtering av disse pasientene i intensivavdeling, morbiditet og mortalitet, og å identifisere prognostiske faktorer.
Vi inkluderte alle intensivpasienter ved RH og Ullevål, som ble behandlet for SARS-CoV-19 i perioden 1.februar til 30 april. 28-dagers overlevelse for de inkluderte ble rapportert.
Her kom COVID-19 OUS kvalitetsregister til nytte!
Hilde Wøien
Kunnskap om hva helsepersonell opplever under pandemien og hvilke konsekvenser opplevelsene har for den enkelte er nødvendig for å kunne forbedre arbeidsforhold og sikre tilgang til hjelp og støtte for innsatspersonell i kriser. Studien vil følge helsepersonell gjennom hele pandemien og deltagerne vil bli invitert til å delta i tre datainnsamlinger i denne perioden.
Studien kartlegger hvilke ekstra belastninger og oppgaver pandemien fører med seg og rapporterte stressreaksjoner, kroppslige og psykiske symptomer helsepersonell kan oppleve å få, samt registrere positive opplevelser i behandling av syke og hva som fungerer godt i arbeidet. Noen deltagere vil få tilbud om å gå med en aktivitetssensor for å beregne tid man bruker på å sove, ligge, sitte, stå, gå, løpe og sykle.
Forskere fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Oslo Universitetssykehus (Akuttklinikken, medisinsk avdeling Ullevål og Nevroklinikken) står bak studien. Prosjektleder er professor Grete Dyb (NKVTS).
Gruppen samarbeider med Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og Regionsenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Inkludering av helsepersonell startet 22.april ved OUS og omfatter i tillegg inkludering av Akershus Universitetssykehus, St Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Prosjektet fikk full uttelling fra NFR i vår med kr.4,9 millioner, noe som gjør at vi har utlyst en Postdoc-stilling til prosjektet.
Kjetil Sunde og Tor Aasmundstad
- ICUTRIAGE
Dette er en norsk multisenterstudie utgående fra Ullevål (Annette Robertsen og Kjetil), RH (Tor Aasmundstad) og AHUS (Jørgen Dahlberg), med tilsammen 14 norske sykehus involvert. Hensikten er å undersøke årsaker og faktorer ift alle som avvises for intensivbehandling under denne pandemien. Intensivleger og anestesi melder fra ved avslag gjennom egne skjemaer. Noen sykehus har også lokale registre. Studien omfatter pasienter med og uten Covid-19. Våre intensivavdelinger blir IKKE berørt av denne studien, men våre intensivleger/anestesileger som tar del i denne beslutningsprosessen blir berørt mtp evaluering av beslutningsprosessen.
Studien er godkjent av REK/PVO, med fritak for samtykke fra både pasient og pårørende, da studien kun belyser dagens praksis.
Da pandemien ble mindre og kortere enn antatt, er det få pasienter inkludert, og studien går derfor videre utover høsten i tilfelle ny bølge. Det er nok noen mørketall her også, da mange pasienter allerede avklares på sengepost uten å involvere intensivleger. Viktig å ha oversikt over dette også.
Siv Stafseth og Helene Berntzen
Studien er en stor internasjonal legemiddelstudie med utprøving av kjente legemidler (Hydroxychlorokin og Remdesivir). Bare i Norge er 29 sykehus inkludert. Ved statusoppdatering 070520 var det 118 inkluderte pasienter (28 ved OUS). Inklusjonsraten har dalt kraftig, men fortsetter med nye innlagte pasienter med Covid-19. Kun et lite antall pasienter som har ligget på intensiv har vært inkludert så langt. Som studiesykepleiere bidrar Siv og Helene med å samle og registrere vitale data under pasientens opphold/intensivopphold. Det er pasientens organstatus og behandling samt blodprøver og annen diagnostikk som registreres.
Studien innebærer også oppfølging etter 3 måneder og 1 år, og 3-måneders oppfølgingen er i gang med både kliniske tester og PROM ved hjelp av EQ-5D og SF-36. Sistnevnte skjemaer sendes ut sentralt via Pandemiregisteret.
Siv Stafseth
I denne studien inviteres leger, sykepleiere og ledere, som arbeider/har arbeidet på COVID-intensivavdelinger (ICU) til å dele synspunkter og erfaringer. Kunnskap fra studien kan gi nyttige råd til oppfølging av helsepersonell og forberedelse til en eventuell senere pandemi. Per dags dato er studien godkjent ved 28 sykehus i Norge. Studien har tre tidspunkter for spørreskjema (1, 3 og 12 måneder). Og man inviteres til fokusgruppeintervjuer (kun 1 gang).
Studien er et samarbeid mellom Hjertelungklinikken og Akuttklinikken ved OUS
Det pågår altså to prosjekt som følger helsepersonell under pandemien i OUS, og der Akuttklinikken er inkludert. Jeg som forskningsgruppeleder håper ikke at de som vi forsøker å få løftet frem (helsearbeiderne) opplever ekstra belastning i denne forbindelsen. Målet er at vi får tilstrekkelig data som får frem alle erfaringer ved det å arbeide under pandemien slik at vi er bedre rustet til neste runde.
Kristin Hofsø
- Survival rates and long-term outcomes for patients with COVID-19 admitted to Norwegian ICUs
Nasjonal kartleggingsstudie av overlevelse og senplager etter intensivbehandling av COVID-19
Studien gjennomføres i samarbeid med Norsk Intensiv- og Pandemiregister, og har en todelt hensikt. Det første er å beskrive den norske COVID-19 populasjon mtp overlevelse og kliniske karakteristikker som alder, kjønn, risikofaktorer, alvorlighetsgrad av sykdom for å nevne noe. Dette er av stor betydning da det så langt er en ukjent populasjon, og det vil være mulig å sammenlikne med resultater fra tidligere publikasjoner på pasienter med akutt respirasjonssvikt og internasjonale publikasjoner på COVID-19.
Videre har studien til hensikt å følge opp alle som overlever et intensivopphold etter COVID-19 gjennom det første året. Dette vil gjøres ved at pasientene kontaktes og fyller ut spørreskjemaer vedrørende fysiske, psykiske og mentale helseutfordringer. Dette finnes det av åpenbare grunner liten eller ingen publikasjoner på så langt. Vi vet fra studier på andre intensivpopulasjoner, at pasienter som har gjennomgått intensivbehandling har store og til dels kroniske helseutfordringer i lang etter utskrivelse.
Kristin er prosjektleder og fikk også full uttelling fra NFR og deres utlysning av Covid-19 midler i mars, med kr.4 millioner. GRATULERER!
Mye av forskningen relatert til Covid-19 ble initiert på rekordtid. I den forbindelse vil jeg benytte anledningen til å minne om at alle forskningsprosjekter skal forankres. Forskningsprosjektene skal meldes til forskningsgruppeleder og deretter sørge for at de forankres i aktuell avdeling, klinikk og institusjon, samt sørge for godkjenning både hos lokalt personvern og tilhørende REK.
GOD SOMMER!
Med vennlig hilsen
Hilde
Leder av Forskningsgruppen for klinisk intensivmedisin