23 January 2010, Feature article on stem cells (Aftenposten)
A feature article entitled "Promising stem cells" ("Lovende stamceller") has been published in the major Norwegian newspaper Aftenposten. It is authored by Elisabeth Larsen, associated member of the Norwegian Center for Stem Cell Research.
Lovende stamceller (link to Aftenposten)
Lovende stamcelleforskning gir håp for alvorlige sykdommer
Tenk deg at legen kan ta en liten hudbit fra deg, dyrke den noen uker i laboratoriet og sette den tilbake i kroppen din for å erstatte celler som har blitt ødelagt av sykdommer som diabetes, Parkinsons sykdom og Altzheimer. Dette er forhåpningene etter en rekke lovende forsøk rundt om i verden, hvor vanlige hudceller fra voksne mennesker har blitt manipulert til å bli stamceller. Stamceller er kroppens superceller, som dannes noen få dager etter befruktning. De har ikke begynt å spesialisere seg, og kan utvikle seg til å bli hvilken som helst av kroppens over 200 celletyper.
Etisk vanskelig
Forskning på stamceller fra mennesker har pågått de siste 10 årene, og har vært etisk omstridt siden cellene hentes ut fra befruktede egg (embryoer) som er til overs etter prøverørsbehandling.Ved prøverørsbehandling blandes eggceller og sædceller i en skål på laboratoriet, og et til to embryoer settes inn i kvinnen før resten av embryoene fryses ned på flytende nitrogen. De embryoene som ikke brukes innen en bestemt tid, vanligvis 5 år, kastes. . I noen land, som i Norge og USA, kan kvinnen donere embryoene til forskning som et alternativ til at de blir kastet. Mange mennesker godtar at forskere tar ut og forsker på stamceller fra embryoer, siden embryoene likevel skal kastes. Imidlertid blir også embryoene ødelagt når stamcellene tas ut, og mange mener at det er feil å ødelegge liv for å få celler til forskning.
Stamceller laget fra hudceller
For en forsker er stamceller drømmemateriale. Stamceller kan gro i en skål på laboratoriet i årevis uten at de begynner å spesialisere seg. Videre finnes det gode metoder til å få de til å utvikle seg til andre typer celler som nerveceller og hjerneceller. Siden stamceller har mulighet til å utvikle seg til hvilken som helst av kroppens celler, er tanken at celler som er ødelagt av sykdom eller ulykker kan erstattes av stamceller. På grunn av at de etisk vanskelige sidene ved å bruke stamceller fra embryoer, har forskere forsøkt å finne alternative måter å lage stamceller på. For to år siden ble en hel forskningsverden overrasket over hvor enkelt det var. Et forskerteam i Japan skar ut en hudbit fra ansiktet til en 36 år gammel kvinne, og lot hudcellene gro i en skål. Forskerne puttet fire ulike faktorer som kontrollerer cellevekst inn i cellene, og lot cellene vokse videre på 37 grader. I løpet av tre uker ble klokken skrudd tilbake i hudcellene, slik at de igjen ble uspesialiserte stamceller slik de hadde vært på fosterstadiet for nesten 37 år siden.
Stamceller laget fra pasienter med ulike sykdommer
I fjor tok forskningen et skritt videre ved at det ble laget stamceller fra pasienter med en rekke ulike sykdommer, bla Parkinsons sykdom, diabetes og Huntington’s sykdom. En hudbit ble tatt fra en tre måneder gammel baby mens en annen hudbit ble tatt fra en eldre mann på 78 år. Dette viser at det er mulig å omprogrammere hudceller fra pasienter uavhengig av alder. Et fellestrekk for alle sykdommene er at det for øyeblikket er lite kunnskap om underliggende mekanismer og få gode modellsystem .
Stamceller kan reparere viktige organer
Har du diabetes, må du flere ganger daglig ta sprøyter med insulin og måle blodsukkeret ofte for å holde det under kontroll. Hvis ikke blodsukkeret er godt nok regulert, er det fare for at du kan utvikle senkomplikasjoner etter noen år, som skader på øynene, nyrene eller føttene. Diabetes er en av de sykdommene som er mest lovende for stamcellebehandling. Håpet er at en gang i fremtiden kan legen ta en hudbit fra en pasient med diabetes, omprogrammere den til stamceller, spesialisere disse til insulinproduserende celler og sette dem tilbake i den samme pasienten. Pasienten er da frisk og slipper daglige sprøyter og blodsukkermålinger. De omprogrammerte cellene har en fordel i forhold til embryonale stamceller ved at de kan hentes fra pasientens egne celler. De vil derfor ikke avstøtes dersom de settes tilbake i pasienten de ble hentet fra. På denne måten slipper pasientene livslang bruk av medikamenter som hindrer at cellene blir avstøtt. Før vi kommer så langt vil de pasientspesifikke omprogrammerte cellene være et godt modellsystem, for økt kunnskap om sykdomsutvikling og mulig behandlingsmåte.
Bevilgninger til stamcelleforskning
Forskning på stamceller er noe av det mest lovende innen medisinsk forskning, og det bevilges store pengesummer til stamcelleforskning. Stamcelleinstituttet i California vedtok for 3 år siden å bruke 3 milliarder dollar (19 milliarder NOK) over en periode på 10 år, og har et programfestet løfte om sikker stamcellebehandling for minst en sykdom innen utgangen av 2017. I Norge ble det åpnet for forskning på embryonale stamceller fra mennesker i 2008. Siden det i flere år har vært lovlig å forske på embryonale stamceller i land som Sverige, Danmark, England og USA, ligger norsk forskning foreløpig langt bak. Imidlertid er forsking på stamceller prioritert også i Norge, og i 2008 ble stamcelleforskning et eget forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd. I 2008 og 2009 ble det bevilget 25,7 millioner kroner til programmet for stamcelleforskning, og i tillegg kommer bevilgninger gjennom andre programmer.
Mye forskning gjenstår
Det er nå høye forventninger til nye forskningsresultater innen stamcelleforskning, men før cellene kan brukes på mennesker, må det vises at de er trygge. Ingen vet nøyaktig hva som skjer med hudcellene når de manipuleres til å bli stamceller. I forsøk med dyr har det vist seg at slike omprogrammerte celler kan gi opphav til kreft. Det gjenstår derfor mye forskning før man trygt kan bruke omprogrammerte celler i behandling av pasienter. På kort sikt er den største gevinsten med de nye stamcellene at de gir et unikt modellsystem for å studere mekanismer for sykdommer og hvordan cellene reagerer på forskjellige nye medisiner. Resultatene er likevel svært lovende, og kan føre til at mange alvorlige sykdommer kan behandles..