K.G. Jebsen-senter for brystkreftforskning

 

Anne-Lise Børresen-Dale, UiO

Brystkreft er den hyppigste kreftsykdommen som rammer kvinner, nær 2800 pr år i Norge, og hyppigheten er økende, spesielt blant unge. Opplysning, screening, og forskning på mer effektiv behandling gjør at prognosen stadig blir bedre, men likevel vil ca 25 % få tilbakefall og dø av sykdommen. I tillegg vil mange oppleve bivirkninger og mer langvarige plager etter helbredende behandling. Dette krever fokus på alle kvinner som rammes av brystkreft. Mer forskning vil gi oss ny kunnskap, slik at behandlingen kan målrettes med større effekt og mindre bivirkninger. Dette gir nytt håp for fremtidens brystkreftpasienter.

I det nyopprettede K.G. Jebsen-senter for brystkreftforskning er målsetningen å kartlegge molekylære forhold i mange forskjellige brystkreftsvulster, for nettopp å komme fram til kunnskap om den enkelte svulst som kan føre oss nærmere skreddersydd behandling for pasientene.
Den grunnleggende årsak til all kreft er skader på arvestoffet. En kreftcelle har mange, kanskje flere hundre, endrede gener (arveanlegg) som fører til ødelagte eller feilaktige cellefunksjoner. Disse gjør at kreftcellen kan begynne å dele seg ukontrollert - for deretter å vandre ut i blodbanen og spre seg til andre organer (metastasere). Denne prosessen er det derfor viktig å studere. Brystkreft er imidlertid flere forskjellige sykdommer; mengde og typen av genskader i en enkelt pasients svulst er forskjellige fra alle andres, så hver svulst har sitt eget "molekylære portrett". Målet er å finne ut om det er grupper av svulster som har de samme grunnleggende skader, hvilke disse er og årsaken til at de har oppstått; på samme måte som bildene til en kunstmaler kan kjennes igjen som forskjellig fra andres, - fra bilde til bilde, eller eventuelt fra tidsperiode til tidsperiode. Detaljerte molekylære analyser kan avdekke hvilke typer cellefunksjoner som er rammet i kreftprosessen, og om det er viktige "mønstre" som er like, - eller forskjellige -, mellom ulike kreftsvulster. Systematiske studier av alle gener og deres produkter, hvordan de reguleres og fører til proteinforandringer som igjen fører til endrede signalsystemer i cellen, står helt sentralt for å øke vår forståelse av hvordan den enkelte svulst har oppstått, hvordan den vil utvikle seg og reagere på behandling. Etter hvert som slik kunnskap foreligger, kan behandlingen bestemmes ut fra hvilke prosesser i cellen som har gått galt. Vi kan da direkte angripe «akilleshælen» til den enkelte kreftcelle og ufarliggjøre den på molekylnivå.
Senteret har som mål å studere brystkreftsvulster og metastaser samt pasientens egen "genetiske make-up" (i normale celler) fra mer enn 2000 pasienter på mange molekylære nivåer. Dette gir mulighet for å kartlegge og systematisere hvilke prosesser som har gått galt hos den enkelte. Ved systematisk å 1) sette sammen resultatene fra alle disse undersøkelsene (i en systembiologisk tilnærming), 2) finne likheter og ulikheter mellom svulster og 3) knytte dette opp mot behandlingseffekt, vil vi kunne gruppere pasienter på en langt mer optimal måte enn i dag. Dette vil så danne grunnlaget for utvikling av ny og mer skreddersydd behandling, som igjen gir mulighet for at flere vil overleve brystkreftsykdommen, og med mindre bivirkninger enn i dag.
Vi mener også at vi skal være i stand til, blant dem som i dag får etterbehandling, å finne pasienter som klarer seg praktisk talt like godt bare med kirurgisk behandling. Dermed kan en både spare pasientene for unødvendig og plagsom behandling, samtidig som samfunnet sparer kostnadene med den.