Somatisk sjekkliste for psykologer

Alle kommunepsykologer på et lavterskelnivå kan ha god nytte av en somatisk sjekkliste i møte med en pasient. Spørsmålene kan avdekke eventuelle sammenhenger mellom somatiske og psykiske plager, mener psykolog Susanne Berntsen.

Psykiske plager og langvarige sykdomsutfordringer er svært kostbart for samfunnet. Sammenhengen mellom langvarige, somatiske og psykiske plager kan oversees eller misforstås. Derfor foreslår senterets kliniske samfunnspsykolog, Susanne Berntsen, en somatisk sjekkliste for psykologer som jobber på lavterskelnivå og andre som kan ha nytte av en slik liste. Sjekklisten er ment som et enkelt kartleggingsverktøy for å hjelpe til å vurdere om det er en sammenheng mellom psykiske og somatiske symptomer, og for å gjøre psykologer oppmerksomme på at det kan være flere årsaker til pasientens sykdomsbilde.

Her forteller Susanne Berntsen om sjekklisten.

 


«det er viktig å se på potensielle fallgruver
når psykologer opererer i kommunesektoren»


Lovfestet psykologhjelp fra 2020.

Det er lovfestet at alle kommuner i Norge skal ha minst en psykolog fra 2020. Det gjøres mye nybrottsarbeid mange steder i landet, og man prøver å satse på at psykologkompetanse skal være lettere tilgjengelig for hele befolkningen og gjerne før eventuelle problemer har vokst seg store. Dette er en meget bra satsning, men det er også viktig å se på potensielle fallgruver når psykologer opererer på lavterskelnivå i kommunesektoren, mener Berntsen.

I rapporten «Klinisk praksis og kompetansebehov blant psykologer i kommunene- Rapport fra Psykologforeningens ad hoc utvalg» fra 2017, sammenfattes det hva slags forventninger kommunalt ansatte psykologer møter: 

«Sprikende forventninger til kartlegging, utredning og diagnostisering

Forståelsen av hva som er forventet av kartlegging og utredning i kommunal kontekst varierer mye.
Flere viser til at det ikke er vanlig å bruke kartleggingsverktøy i den tjenesten de er ansatt og at det
ikke er kultur eller rom for kartlegging og utredning. Flere steder finnes ikke tilgjengelige kartleggingsverktøy på arbeidsplassen. Noen psykologer forteller at de bruker kartleggingsverktøy selv
om det ikke er forventet i tjenesten, men ikke i alle situasjoner. Noen er av den oppfatning at utredning
bare skal skje i PPT eller i spesialisthelsetjenesten. Mange påpeker at når en har få timer til rådighet, for eksempel fem timer, kan det være viktigere å komme i gang med oppfølging enn å bruke tid på
kartlegging.

Noen psykologer har fått beskjed fra sin leder om at man ikke skal sette diagnoser i kommunen.
Noen psykologer har en forståelse av at diagnostisering ikke er deres oppgave i en lavterskeltjeneste.
Andre igjen gjør diagnostiske vurderinger kun ved henvisninger til spesialisthelsetjenesten.»

Ad hoc utvalget spurte kommunepsykologene ved en spørreundersøkelse om hva de trenger i sin tjeneste. Blant annet etterlyste de «egnede, enkle kartleggingsskjema/tester, inkl. screeningsverktøy». I rapporten kommer det videre frem at aktuelle områder for styrket kompetanse blant annet er å «Identifisere psykiske helsevansker som følge av somatikk og farmakologi».


Ingen automatikk i å samarbeid med fastlegen.
Som psykolog i spesialisthelsetjenesten, og gjennom sitt arbeid med en rekke somatiske tilstander på Senter for sjeldne diagnoser(SSD), ser Susanne Berntsen fare for feilbehandling av pasienter fordi psykologer i kommunen ikke vet nok om somatikken, og fordi det heller ikke er et automatisk samarbeid med fastlegen. Det kommer også fram i rapporten at kommunepsykologene etterlyser både kartleggingsverktøy og mer kompetanse.

Når en psykolog kartlegger hva en pasient sliter med, er det viktig å tenke både psyke og soma. Psykologer er utdannet til å se menneskets psyke og hjelpe med problemer rundt den. De er også utdannet til å jobbe helsefremmende og se nettopp sammenhengen mellom psyke og soma.


Kunnskap kan gå tapt på veien.
Men hva skjer når pasienten ikke har vært hos legen først før han oppsøker psykolog?

Kunnskap fra fastlegene og andre leger kan gå tapt på veien. At underliggende somatisk tilstand ikke oppdages, kan bli kostbart for samfunnet og kostbart for den det gjelder, mener Berntsen. Hun ser faren for at pasienter kan gå uten riktig behandling over lang tid fordi de blir feilbehandlet hos psykologen når det de egentlig trenger er medisinsk behandling for sin somatiske lidelse.


Sjelden, somatisk sykdom som kan gi psykiske plager.
For å illustrere hva hun mener med at psykologer står i fare for å feilbehandle, har Berntsen brukt en av de sjeldne diagnosene Fenylketonuri (PKU) som eksempel. Diagnosen er en arvelig stoffskiftesykdom der en medfødt enzymsvikt hemmer omdanningen av aminosyren fenylalanin. PKU behandles med diett og proteinerstatning. I Norge anbefales en livslang behandling. Ubehandlet PKU vil føre til hjerneskade og gi psykisk utviklingshemning. Barna kan også vise tegn som lett kan forveksles med ADHD og/eller angst/depresjon (sjeldnediagnoser.no).

Når et barn har fått avdekket PKU ved nyfødtscreening i Norge vil foreldre, besteforeldre, barnehage og skole få god opplæring i diagnosen og hvordan man holder dietten for å unngå utviklingshemming. Når ungdommer og unge voksne tar over mer ansvar for håndtering av sin egen sykdom, kan det skje det at de ikke tar like mye ansvar som foreldrene gjorde. Det kan for eksempel være fristende å spise den samme maten som venner. Dette vil kunne føre til økte verdier av fenylalanin i blodet. Konsekvensen av for dårlig behandlet PKU vil være symptomer som sløvhet, angst, sinne, depresjon, dårlige skoleprestasjoner og lignende.


«Generelt er det viktig for en psykolog
å ha et godt samarbeid med pasientens fastlege.»


En psykolog som ikke tenker på sammenhengen mellom psyke og soma ved tilstanden PKU, kan behandle depresjon og/eller angst i lang tid uten å oppnå resultater fordi det ikke fjerner årsaken til symptomene, nemlig dårlig behandling av grunnlidelsen PKU. Hvis pasienten får riktig behandling og hjelp av psykologen til å øke motivasjon for å spise proteinfattig diett og drikke proteinerstatning, vil verdiene synke raskt og personen føle seg mye bedre i løpet av noen få uker.

Somatisk sjekkliste for psykologer.
Basert på Berntsens erfaring som psykolog med kompetanse innen somatikk har hun laget en somatisk sjekkliste med 14 punkter. Verktøyet kan benyttes til å avdekke eventuell somatisk sykdom som vil kreve en helt annen type behandling enn det psykologen normalt vil tilby for symptombildet:

1. Har pasienten en eller flere kjente somatiske tilstander?

2. Er det kjente somatiske tilstander i familien?

3. Har det blitt tatt en screening med blodprøver hos fastlegen den siste tiden? Husker klienten eventuelle svar?

4. Har klienten problemer knyttet til fordøyelsessystemet?

5. Smerter?

6. Matthet, svimmelhet og/eller energifattig?

7. Tørste og/eller munntørrhet?

8. Har du hatt vitaminmangel?

9. Overgangsalder?

10.  Begynt med hormonell prevensjon?

11. Søvnproblemer?

12. Dårligere hukommelse enn før?

13. Syns- eller hørselsproblemer?

14. Noe annet som klienten ønsker å nevne?

Ved å stille spørsmålene i sjekklisten, vil psykologen kunne få mange nyttige opplysninger. Ved mistanke om en eller flere somatiske tilstander hos pasienten, understreker Berntsen at psykologen alltid bør ta kontakt med fastlegen og be om en somatisk utredning først. Generelt er det viktig for en psykolog å ha et godt samarbeid med pasientens fastlege.

Berntsen tror også at utdanning og spesialiseringskurs innen somatikk vil kunne øke kvaliteten på lavterskeltilbud. Samtidig vil risikoen for at psykologer feilbehandler pasienter, minskes.

Publisert 11. juli 2018     Sist endret 16. august 2018

 
Page visits: 2042