Hvorfor trenger vi bedre metoder for å diagnostisere diabetisk perifer nevropati?

Hvordan diagnostiserer vi DPN i dag?

I dag bruker vi et enkelt og billig verktøy som kalles et 10-g monofilament for å teste om diabetespasienter har DPN. Et 10-g monofilament er et tynt «plastikk strå» som man trykker mot utvalgte hudområder under foten mens man spør pasienten om de kjenner strået trykke mot foten. Pasienter som ikke kjenner strået anses å ha DPN, eller skade på nervene i føttene.

Dette verktøyet er lett å bruke og krever ikke spesialutstyr eller opplæring. Det er derfor mye brukt i primærhelsetjenesten og på sykehus. Men er det egentlig et godt verktøy for å diagnostisere DPN?

Hva viser vår nye studie om monofilamenttesten?

Vi har gjennomført en stor studie som omhandler DPN og monofilamenttesten. Studien ble gjennomført ved fem norske universitetssykehus og inkluderte 506 pasienter med diabetes. Vi brukte den mer nøyaktige metoden nevrografi sammen med nevrologisk undersøkelse som gullstandard for å vurdere nervefunksjonen i føttene. Vi sammenlignet resultatene fra monofilamenttesten med gullstandard og fant ut at:

• Monofilamenttesten har lav sensitivitet og spesifisitet for å diagnostisere DPN. Det betyr at den både overser mange pasienter som har DPN og feilaktig klassifiserer mange pasienter som ikke har DPN.
• Monofilamenttesten fungerer særlig dårlig for kvinner og eldre. Det betyr at den er mindre pålitelig for disse gruppene som har høyere risiko for å utvikle DPN.
• Monofilamenttesten er ikke i stand til å skille mellom ulike grader av DPN. Det betyr at den ikke kan gi informasjon om hvor alvorlig nervefunksjonen er redusert hos pasientene.

Vår studie gir ny innsikt i monofilamenttestens diagnostiske nøyaktighet ved endringer i nervefunksjon. Den viser at verktøyet vi hovedsakelig baserer diagnostikk av DPN hos diabetespasienter i Norge ikke er godt nok.

Hva er alternativene til monofilamenttesten?

Det eksisterer per i dag ingen gode alternative måter å screene diabetespasienter for DPN. Å undersøke alle med nevrografi og nevrologisk undersøkelse er heller ikke bærekraftig, da det er en kostbar og tidkrevende metode som krever spesialkompetanse og utstyr.

Det finnes dog en rekke nye verktøy som kan brukes uten at pasienten må reise noe sted, kalt point-of-care-devices. Disse verktøyene kan måle ulike aspekter av nervefunksjonen, som vibrasjonssans, trykksans, temperatursans og smertesans. Noen av disse verktøyene er:

• DPN Check. Et verktøy som måler funksjonen til en enkelt nerve i leggen med strøm. Enkelt å bruke, men relativt dyrt i innkjøp og vanskelig å standardisere. 
• Vibrosense. Dette er et verktøy som består av et element som vibrerer med ulike frekvenser. Man plasserer elementet mot et ben i foten og spør pasienten om de kjenner vibrasjonen. Pasienter som har redusert vibrasjonssans har større sannsynlighet for å ha DPN.
• Neuropad. Dette er et verktøy som består av en liten pute som inneholder en kjemisk løsning som skifter farge når den kommer i kontakt med svette. Man fester puten under foten og lar den sitte i 10 minutter. Pasienter som har redusert svetteproduksjon i føttene, noe som kan være et tegn på DPN, vil ha en mindre fargeendring på puten.
• Sudoscan. Et verktøy som måler funksjonen til tynne nervefibre til svettekjertler. Enkelt å bruke, men dyrt og nokså usikker kvalitet på målingene. 

Disse verktøyene er noen eksempler på potensielle alternativer til monofilamenttesten. Men ingen av disse verktøyene er grundig vurdert opp mot nevrografi eller mot hverandre. Det er derfor behov for mer forskning på disse verktøyene for å fastslå deres nytteverdi og pålitelighet for å diagnostisere DPN.

Hva betyr dette for deg som pasient eller helsepersonell?

Dagens diabetesbehandling er god og det er i Norge relativt få pasienter som må amputere grunnet komplikasjoner etter DPN. Det kommer også stadig bedre medisiner som kan redusere risiko for DPN. Men det er ikke bærekraftig å tilby alle diabetespasienter den aller dyreste behandlingen. Det er derfor et stort behov for å identifisere pasienter med DPN tidlig slik at man kan tilby målrettet og persontilpasset behandling til disse.

Vår studie viser med all tydelighet at dagens tilnærming for å identifisere disse pasientene ikke er god nok. Vi trenger bedre metoder for å diagnostisere DPN som er enkle, raske, billige og nøyaktige. Vi håper at vår studie vil bidra til å øke bevisstheten om dette problemet og stimulere til videre forskning og utvikling på dette feltet.

Hvis du er en pasient med diabetes, anbefaler vi at du tar godt vare på føttene dine og sjekker dem regelmessig for tegn på DPN, som smerter, nummenhet, sår eller endringer i hudfarge eller temperatur. Hvis du mistenker at du har DPN, bør du kontakte legen din og be om en grundig undersøkelse av nervefunksjonen i føttene. Hvis du får diagnosen DPN, bør du følge legens råd om behandling og oppfølging.

Hvis du er en helsepersonell som jobber med diabetespasienter, anbefaler vi at du er oppmerksom på begrensningene ved monofilamenttesten og vurderer å bruke andre verktøy for å diagnostisere DPN. Du bør også holde deg oppdatert på den nyeste forskningen og anbefalingene på dette området. Du bør informere pasientene dine om risikoen for DPN og hvordan de kan forebygge og behandle det.

Vi håper at denne bloggen har vært informativ og interessant for deg. Hvis du vil lese mer om vår studie, kan du finne en gratis versjon her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37989346/. Hvis du har spørsmål eller kommentarer, kan du gjerne kontakte oss på: kristian.bernhard.nilsen@ous-hf.no eller anoeys@ous-hf.no. Takk for at du leste! 😊