Hvordan måle diabetesnevropati? Et første skritt mot bedre behandling av smertefull diabetesnevropati
Vi har nylig publisert en forskningsartikkel hvor vi beskriver hvordan man kan standardisere utredning
av diabetesnevropati. Her blogger jeg litt om hvorfor det er så viktig.
Personer med diabetes har økt risiko for å utvikle diabetesnevropati, en sykdom som skyldes skader på de lengste nervene i kroppen. Diabetesnevropati er en fryktet komplikasjon som bidrar til sår, infeksjoner, i verste fall amputasjoner, og for svært mange innebærer det mye smerter og redusert livskvalitet. Smertefull diabetesnevropati er ofte svært vanskelig å behandle.
Det jobbes iherdig med å utvikle medikamenter som virker mot smertefull diabetesnevropati. En av de mange utfordringene i arbeidet med å utvikle bedre medikamenter er at det ikke finnes noen gode verktøy for å måle diabetesnevropati nøyaktig nok, noe som gjør det vanskelig å vurdere effekten av medisiner.
Det som i dag anses som «gullstandarden» for å måle diabetesnevropati kalles nevrografi. Med nevrografi vurderes nervenes funksjon ved å gi små strømstøt over nervene og deretter måle hvordan strømmen brer seg gjennom nervene. Men nevrografi kan utføres på mange måter, og måten som blir brukt i dag er ikke godt egnet til å vurdere alvorlighetsgrad eller endring over tid. Et første skritt på veien mot bedre oppfølging og utvikling av bedre medikamenter mot smertefull diabetesnevropati, er å bli enige om en standard for nevrografi som kan brukes for å vurdere utvikling av diabetesnevropati over tid.
Når man gjør nevrografi får man mye informasjon, men når det blir mye informasjon kan det ofte være vanskelig å gjøre en samlet vurdering. Det er et stort behov for en metode som kan gjøre nevrografi både enkel og treffsikker.
Vi har sett på hvilke nerver som oftest er påvirket ved diabetesnevropati, samtidig undersøkt hvilke måleparametere som er mest sensitive. Ved å sammenligne målingene våre med en stor database av målinger gjort på friske mennesker, kunne vi regne ut «graden av sykdom» for hver enkelt måling. Til slutt kombinerte vi de ulike målte parameterne og satte de sammen til en enkelt verdi. Metoden er både enkel, treffsikker og kan brukes til å følge utvikling over tid. Metoden kan dermed bli et viktig verktøy i forskning på diabetesnevropati.
Resultatet ble publisert i det svært anerkjente amerikanske tidsskriftet Muscle and Nerve høsten 2021. Matematikken vi brukte er ikke spesielt avansert, men denne måten å gjøre nevrografi på har allikevel ikke vært i bruk i utredning og oppfølging av pasienter med diabetesnevropati.
Men hvis metoden er så enkel, hvorfor har den ikke vært tatt i bruk tidligere? Vi tror det har med at det er ulike fagfelt som står for diagnostikk og behandling av diabetesnevropati. Fagmiljøene har ikke snakket godt nok sammen. Hvis de ulike fagmiljøene hadde kommunisert bedre ville trolig denne metoden vært tatt i bruk langt tidligere.
Forskning har ingen verdi om ikke resultatene blir tatt i bruk. Og hva skal til for at metoden vi har utviklet skal bli tatt i bruk, og dermed bidra til bedre diagnostikk og utvikling av medikamenter mot smertefull diabetesnevropati? Vi har tro på at bedre samarbeid mellom leger, forskere og kommersielle tilbydere av utstyr for å måle diabetesnevropati kan være nøkkelen.
I høst har vi hatt kontakt med flere kommersielle aktører som kan bidra til at forskningen vår kan bli tatt i bruk. Samtalene har vært fruktbare og vi har nå etablert et formelt samarbeid med et av verdens største firma som utvikler utstyr for nevrofysiologiske målinger. Vi er glade for at resultatene av forskningen på denne måten kan bli tatt i bruk over hele verden. Vi tror resultatene våre og samarbeidet med industrien kan være et viktig skritt på veien mot bedre behandling av smertefull diabetesnevropati.