Circulating tumour DNA in Blood

Research projects

Ny metode for å kunne overvåke sykdomsforløpet hos pasienter med sarkom er under utvikling

Kreft oppstår når celler deler seg ukontrollert, og dette kan skje når cellens arvemateriale (DNA)  er skadet (mutert). Mønsteret av mutasjoner er kreftsvulstenes ”fingeravtrykk” – og er unikt for hver enkelt svulst. Mutasjonene kan gi svulstene bestemte egenskaper, og dette kan brukes til å skreddersy behandlingen til en kreftpasient, samt til å utvikle nye behandlingsmetoder. Utviklingen av ny og bedre teknologi gjør det nå mulig å kartlegge DNAet (gensekvensering) i svulster og friskt vev i detalj. Dette gir oss økt kunnskap om utviklingen av kreftsykdommer.

I blodet vårt finnes det alltid små mengder DNA. Hos pasienter med kreft vil blodet i tillegg inneholde små mengder av svulst-DNA. Dette DNAet inneholder de samme mutasjonene som vi finner i selve kreftsvulsten. I dette prosjektet vil vi først kartlegge mutasjonene i kreftsvulsten til pasienten. Deretter vil vi måle mengden av svulst-DNAet i blodet over en lengre tidsperiode. Siden vi har kartlagt mutasjonene i kreftsvulsten, kan vi bruke denne informasjonen til å skille mellom det normale DNAet i blodet og svulst-DNAet. Friske personer har ikke svulst-DNA i blodet sitt, og derfor skal det heller ikke være svulst-DNA i blodet hos en pasient som har operert bort kreftsvulsten. Dersom vi etter en stund likevel finner svulst-DNA i blodet, indikerer dette at pasienten har fått et tilbakefall eller spredning av kreftsykdommen. Målet med prosjektet er å gjøre det mulig å overvåke sykdomsforløpet og oppdage et eventuelt tilbakefall før dette kan påvises med tradisjonelle metoder. Et annet mål med prosjektet er å kartlegge fellestrekk mellom mutasjoner i sarkomsvulster og mutasjoner i andre krefttyper. Tanken er at medisiner som allerede er i bruk for å behandle pasienter med andre krefttyper, også kan være effektive i behandling av enkelte sarkompasienter.

Prosjektet er støttet av Kreftforeningen og Oslo Universitetssykehus


Modifisert fra Leary et al, Sci Transl Med 2012